Lars Fr. Svendsen om kunst og kunstnere

Civita-foredraget

Kunst blir ofte fremstilt som mer frihetlig enn andre menneskelige aktiviteter. Har vi noen grunn til å tro at det er slik? Ifølge den den romantiske kunstnermyten fremheves kunstnere som særlig viktige forvaltere av menneskelig frihet. I en norsk, kulturpolitisk sammenheng knyttes dette til et bestemt syn på penger: Private penger er en trussel mot kunstens og kunstnernes frihet mens penger fra det offentlige ikke skulle være det. Men uansett hvor pengene kommer fra, er det visse forventninger som skal oppfylles, en mottaker som skal tilfredsstilles for å ta regningen for gildet. I motsetning til kunstnermyten, må vi vel si at kunstnere er omtrent like frie som mennesker som ikke er kunstnere. Og det skulle i grunnen være tilstrekkelig.