Øystein Mæland: tanker om fremtiden etter ti år som leder

Helhjerta

34:35

Marcia Clark, best known as the lead prosecutor in the O.J. Simpson trial, has become a trailblazer for women in law and beyond. Her journey from courtroom to bestselling author reflects her resilience and determination to redefine herself amidst intense public scrutiny. On this episode of Worth Knowing, Clark dives into her latest book, *Trial by Ambush*, which examines the 1953 Barbara Graham case—a story that highlights gender bias, media sensationalism, and the notion that all cases are subject to societal, cultural, and political winds. Clark shares how her experiences during the Simpson trial shaped her perspective on societal pressures and the role of women in high-stakes professions. Her reflections on how media, forensic science, and legal practices have evolved over decades offer valuable insights into the intersection of law and culture. This conversation is a compelling exploration of true crime, personal growth, and how Clark’s groundbreaking career continues to inspire a new generation of women to challenge norms and forge their own paths. Marcia Clark is a bestselling author and a criminal lawyer who began her career in law as a criminal defense attorney and went on to become a prosecutor in the L.A. District Attorney's Office in 1981. She spent ten years in the Special Trials Unit, where she handled a number of high-profile cases, including the prosecution of stalker/murderer Robert Bardo, whose conviction for the murder of actress Rebecca Schaeffer resulted in legislation that offered victims better protection from stalkers as well as increased punishment for the offenders. She was lead prosecutor for the O.J. Simpson murder trial. In May of 1997 her book on the Simpson case, "Without a Doubt," was published and reached #1 on the New York Times, Wall St. Journal, Washington Post, Los Angeles Times, and Publishers Weekly bestsellers lists. In February 2016, Clark re-released the book with a new foreword. Resources Sign up for the Worth Knowing LinkedIn Newsletter to stay up to date: https://www.linkedin.com/newsletters/worth-knowing-7236433935503618048/ Follow Bonnie on LinkedIn: https://www.linkedin.com/in/bonnie-habyan/ Go to the Worth Knowing website: https://www.worthknowing.show Check out The Agile Brand Guide website with articles, insights, and Martechipedia, the wiki for marketing technology: https://www.agilebrandguide.com The Agile Brand is produced by Missing Link—a Latina-owned strategy-driven, creatively fueled production co-op. From ideation to creation, they craft human connections through intelligent, engaging and informative content. https://www.missinglink.company…

about a year ago 1:20:28

MP3•Episode home

Øystein Mæland har vært sykehusdirektør ved Akershus universitetssykehus i ti år og var gjest i Helhjerta for fem år siden. Han beskriver det som en stor glede og et privilegium å lede sykehuset. Sykehuset har 12,000 ansatte og har opplevd økt antall henvisninger etter pandemien, noe som krever ekstra innsats. Det er økt fokus på å fordele oppgaver, slik at de ansatte opplever at de oppgavene man faktisk gjør, stemmer overens med den kompetansen man har. Tillit og støtte til de ansatte er her helt avgjørende, mener Mæland. Mæland skulle ønske han hadde mer tid til å besøke sykehusets mange avdelinger, da dette er både hyggelig og inspirerende. Utnevnelsen av månedens medarbeider er en jevnlig påminnelse om hvor mange dyktige ansatte som jobber på sykehuset.

136 episodes

Øystein Mæland: tanker om fremtiden etter ti år som leder

Helhjerta

51 subscribers

published about a year ago

MP3•Episode home

136 episodes

All episodes

1
Neeta Parmar: Om selvfølelse og selvverdi 55:37

13 days ago55:37

55:37

Måten vi blir møtt på som barn, former vår selvfølelse og egenverdi. Men det handler også om personlighet og hvordan vi tar imot og bearbeider det vi opplever. Kognitiv terapi kan sees som en opprydding, hvor man ser på tidligere erfaringer og plasserer dem der de hører hjemme. Vonde opplevelser bærer vi med oss hele livet, men kognitiv terapi kan hjelpe oss med å plassere dem riktig, slik at børen blir lettere å bære. I denne episoden av Helhjerta snakker Neeta om “den kognitive diamanten”, som består av tanker, følelser, kropp og adferd. Disse elementene henger sammen og påvirker hverandre. For mange av oss er den største utfordringen å tenke at vi er gode nok.…

1
Nicola Kaarina Breivik: Fra skam til håp og en ny begynnelse 59:30

5 weeks ago59:30

59:30

Hun bar lenge på en stor og mørk hemmelighet. Hun stjal og misbrukte medisiner fra avdelingen hvor hun jobbet som sykepleier, for å dempe en uro og en smerte hun hadde kjent på i mange år. Hun husker skammen første gang hun stjal medisiner, og tenkte at hun aldri skulle gjøre det igjen. Likevel fortsatte det, og hun overbeviste seg selv om at det ikke ville bli oppdaget. Da det endelig skjedde, falt livet hennes i grus. Hun mistet autorisasjonen som sykepleier, og gikk inn i sin største livskrise. Nicola mistet troen på at livet noen gang kunne bli godt igjen, men kjempet seg sakte men sikkert tilbake, og er nå i full jobb som palliativ sykepleier. Hør Nicolas historie om veien til misbruk, om å føle at man har nådd bunnen i livet, og om kampen for å komme seg tilbake som menneske, og tilbake til jobb som sykepleier.…

1
Espen Rostrup Nakstad: Om pandemien, 71 grader nord og nye utfordringer 1:01:17

8 weeks ago1:01:17

1:01:17

Espen Rostrup Nakstad er kåret til Norges tøffeste kjendis etter at han vant 71° nord i 2024. Han var også vår hærfører gjennom pandemien. “Jeg er mest av alt sykehuslege”, sier Nakstad selv. Han er nå leder for den nasjonale behandlingstjenesten for CBRNE-medisin, som omfatter kjemiske, biologiske, radioaktive, nukleære og eksplosive trusler. Han er opptatt av at influensa snart kan bli et større problem for sykehusene enn Covid, men at vi har lært mye av pandemien, spesielt viktigheten av kommunikasjon for å finne felles løsninger. Espen mistet sin eneggede tvillingbror Anders i en helikopterulykke for 11 år siden, noe det tok mange år å bearbeide. “Han kjente meg bedre enn jeg kjente meg selv, og jeg tenker ekstra mye på han når jeg er ute på tur”, sier Espen Nå ser han frem til en ny ekspedisjon til Nord-Amerikas høyeste fjell, og hvem vet, kanskje er det vår nye helsedirektør som når toppen?…

1
Aase Magnhild Sørbø - eller klokkeklovnen Viva: Vi gir pasientene litt kjærlighet 1:00:54

10 weeks ago1:00:54

1:00:54

En klokkeklovn deler sorger og gleder med mennesker med demens. De er en liten gruppe på ca. 15 personer, hovedsakelig tidligere scenekunstnere. Klokkeklovnene opplever ofte at ansatte blir rørt fordi de ser at pasientene føler seg sett. Klokkeklovnene møter pasientene uten en plan, de er på jakt etter det likeverdige og på jakt etter lyset, med mål om å gi kjærlighet. Med spesialsydde kostymer og klovnenese, fremheves det uperfekte og det inviteres til åpenhet og lekenhet. Den siste tiden har de også gjort forsøk på å komme på besøk på ettermiddager, fordi man ser at dette kan gi bedre søvn og redusert bruk av sovemedisiner. “Vi skal bare gå inn til pasienten og gi litt kjærlighet” sier Aase Magnhild Sørbø.…

1
Lotta Sjåfjell: Livet skjer med oss alle - om traumebevisst praksis 1:03:44

12 weeks ago1:03:44

1:03:44

Lotta er opptatt av at vi trenger et språk som er mer universelt og folkelig for å kunne snakke om og kjenne igjen traumer og livsbelastninger, og hvilken effekt disse har på oss. Vi må være bevisste på at folk kan ha med seg erfaringer som vi ikke kjenner til, og på hvordan vi virker på de vi møter, sier Lotta. Ulike traumatiske hendelser i livet vil kunne prege oss på en eller annen måte. Ved å øke kunnskapen om dette i befolkningen, kan vi bli mer bevisst på hvordan vi møter hverandre, og kanskje møte hverandre med mer trygghet og åpenhet. Det vil også være lettere å anerkjenne påvirkningen av slike hendelser hos en selv, og vurdere om det er tilstrekkelig å lene seg på de man har rundt seg eller om man eventuelt trenger mer profesjonell hjelp. Lotta Sjåfjell har mye kunnskap om dette og har også med seg egne opplevelser hun ønsker å bruke, slik at flere får en økt forståelse og kan få riktig hjelp.…

1
Mette Svendsen: Svaret ligger hos pasienten 59:40

14 weeks ago59:40

59:40

I denne episoden av Helhjerta får du høre Mette Svendsen, ph.d. og klinisk ernæringsfysiolog, dele sin ekspertise om overvekt og fedme som sykdom. Mette jobber ved Oslo universitetssykehus, førstelektor ved Universitetet i Oslo og er leder for Norsk forening for fedmeforsking. Hun forteller hvordan fedme ofte misforstås som et spørsmål om viljestyrke, når det faktisk er en kompleks sykdom som involverer både biologi og psykologi. Mette belyser hvordan helsepersonell kan møte pasienter med fedme med større nysgjerrighet, forståelse og respekt, samt viktigheten av å ta pasientens historie på alvor for å kunne gi riktig behandling. Vi får også innsikt i de nyeste behandlingsmetodene, inkludert fedmemedikamenter og kirurgi, og hvordan disse kan bidra til bedre helse og livskvalitet for pasientene. Mette Svendsen drives av gode pasientsamtaler og av å jobbe i et godt faglig miljø. Hun føler seg privilegert som får jobbe med det hun gjør og er opptatt av hele pasienthistorien for å kunne gi gode råd til pasientene. Lytt til en viktig samtale om fedme, stigmatisering, og hvordan vi som helsepersonell kan gjøre en forskjell i pasientenes liv.…

1
Johan Siqveland: Om livet med ryggmargsbrokk og veien til selvstendighet 48:56

16 weeks ago48:56

48:56

Johan Siqveland, som tidligere i Helhjerta har snakket om kvalitet i psykisk helse og rustjenester, er nå invitert til å dele sin erfaring med å være født med ryggmargsbrokk. Han har vunnet tre gull og satte tre verdensrekorder i svømming, og har gull fra både VM og EM i kjelkehockey. Men det Johan er aller mest stolt av, er å ha klart å følge opp sønnene sine som andre foreldre. Han hadde pappapermisjon som andre fedre, og fulgte dem opp på vanlig vis. Han tror at hans egne foreldres fokus på selvstendighet har hjulpet ham, og opplevde at barndommen hans bar et positivt preg av dette. Johan hadde gangfunksjon i mange år, men er nå blitt mer og mer avhengig av rullestol. Det er en sorg at funksjonsnivået er redusert, men denne diagnosen er nå en gang slik, at den progredierer med alderen, sier Johan Siqveland. Jeg er pragmatisk i dagliglivet, men om noe er viktig nok, så står jeg på kravene, sier han i denne utgaven av Helhjerta.…

1
Kåre Rønn Richardsen: Om studentenes trivsel og kvaliteten på utdanningen 58:16

18 weeks ago58:16

58:16

Kåre er prodekan ved fakultet for helsevitenskap og er svært opptatt av studentenes trivsel og studentenes oppfatning av utdanningen som tilbys ved fakultetet. Studenter kan oppleve ensomhet, vanskeligheter med økonomi, og stort prestasjonspress. Mange studenter kommer ut i klinikken med lite praktisk erfaring. Her kan blant annet simulering og trening være med på å gjøre studentene bedre forberedt, sammen med refleksjon rundt treningen i etterkant. Utdanningene må revideres jevnlig for å sikre at de møter kompetansekravene, spesielt innen digital kompetanse. Han ønsker at universiteter og praksissteder samarbeider enda mer om læringsmiljøet. Kåre gleder seg over at studentene er tilbake på campus etter pandemien Han nyter å gå nedover Pilestredet og tenke på at studentene er fysisk tilbake på plass i bygningene de hører hjemme i, og at det foregår det masse læring der inne.…

1
Tormod Stangeland: Det handler om å tørre å spørre, og å orke å høre 1:07:10

20 weeks ago1:07:10

1:07:10

Tormod Stangeland er psykologspesialist og er opptatt av ungdom som sliter mer enn andre. Mange av dem ønsker ikke å leve lenger. Foreldrene blir, naturlig nok, veldig redde, og forsøker ofte å kontrollere og beskytte livet til tenåringen ved å stramme inn på regler. I sånne situasjoner er Tormod opptatt av at den sikreste behandlingen ikke alltid er den beste. Man må skille mellom sikkerhetstiltak og trygghetstiltak, mener han. Ungdommene han treffer har et stort behov for trygghetstiltak, men blir ofte tilbudt sikkerhetstiltak. Det viktigste man kan gjøre for disse ungdommene er å gi dem følelsen av å ha verdi, og gi dem følelsen av trygghet. Og vise dem at de er omgitt av trygge voksne. I denne podkastepisoden kan du høre Tormod Stangelands betraktninger rundt hvordan man kan ivareta ungdommene som sliter, og ivareta foreldrene som er redde, og - ikke minst– behandlerne som skal hjelpe dem…

1
Øystein Mæland: tanker om fremtiden etter ti år som leder 1:20:28

24 weeks ago1:20:28

1:20:28

1
Kristiane Myckland Hansson: Om pårørende og posttraumatisk vekst 1:07:44

26 weeks ago1:07:44

1:07:44

Kristiane begynte sin jobbkarriere som fysioterapeut, men fikk gjennom personlige erfaringer en økende interesse for viktigheten av et godt samarbeid med pårørende. Noe av det Kristiane er mest stolt av er fagbøkene hun har skrevet i forbindelse med at hun mistet moren sin. Hun har skrevet en bok om å sørge, og en bok om å endres gjennom smerte. Bøkene handler om tap og sorg, men også om kraft og håp, og det hun kaller posttraumatisk vekst. Kristiane er åpen om egne vonde erfaringer, og om følelser og tanker rundt egen historie. Hun har brukt dette helt bevisst i arbeidet med bøkene og med doktorgraden hun har tatt om pårørendesamarbeid. I denne podkasten får du gode råd om hvordan man som helsepersonell kan ivareta pårørende og om hvorfor det er viktig å integrere pårørende i behandlingen av pasientene. Kristiane Myckland Hansson er opptatt av hvordan man kan leve gode liv med vonde tap.…

1
Pål Wiik: Fagdirektør med et stort hjerte 1:05:16

28 weeks ago1:05:16

1:05:16

Pål Wiik er født og oppvokst på en gård i nærheten av Ålesund, og lærte allerede i barndommen om viktigheten av å jobbe sammen, og å få til ting sammen. Han lærte også mye om praktisk arbeid, noe som kanskje var med på avgjørelsen om å bli kirurg og ikke psykiater. En god snekker må være ganske smart i hodet, og en god kirurg må være god til å utføre praktiske oppgaver! Pål Wiik er begge deler, han er smart i hodet og god til å snekre, i tillegg til at han har et stort hjerte og en kjærlighet for menneskerv - og ble dermed en god gastrokirurg. Han har nå snart lagt bak seg en lang karrieret som kirurg, som leder for andre kirurger, og som fagleder for hele sykehuset. Pål Wiik skal nå snart gjøre noe annerledes. Han liker ikke å snakke om at han skal bli pensjonist, og det skal han kanskje heller ikke bli, for det første han skal ta fatt på når han er ferdig med å være fagdirektør, er kvantefysikk!…

1
Lars Berrum: En gang sykepleier – alltid sykepleier? Eller en gang komiker – alltid komiker? 1:05:32

30 weeks ago1:05:32

1:05:32

Lars Berrum ble sykepleier for å gi en “gave til sin mor og far”, for å vise dem at han kunne “bli til noe”. Han opplevde sykepleiestudiet som en forlengelse av oppdragelsen han fikk hjemme, og at det i nesten alle livets sammenhenger er en fordel å ha nettopp denne utdannelsen. Lars Berrum har alltid brukt humor som en mestringsstrategi, også i jobben som sykepleier. Han opplever at bruk av humor kan være med på å gjøre en situasjon lettere og mer ufarlig. For å bli en god komiker må man være en god lytter og en god observatør, sier han, og dette har han ikke minst hatt god bruk for som sykepleier. Om han skulle gi ett godt råd til seg selv som 18-åring, ville det vært dette: Begynn på sykepleien! Å gå hjem etter et soloshow på scenen, fyller egoet, men å gå hjem fra kveldsvakt som sykepleier, gir meg følelsen av å ha gjort noe for noen andre, og dette er en enda bedre følelse!…

1
Foretakshovedverneombud Morten Grønlie: Brenner for ansattes vern og sikkerhet 1:10:44

32 weeks ago1:10:44

1:10:44

Verneombudstjenesten arbeider for å forbedre forhold knyttet til ytre miljø, arbeidsmiljø, helse, sikkerhet og velferd for ansatte. Dette skal være en integrert del av det helhetlige lederansvaret, på lik linje med øvrige driftsoppgaver, kvalitetsarbeid og økonomi. Morten Grønlie har vært verneombud i en årrekke. Han ble valgt inn som hovedvernombud og brenner for oppgaven han nå har i kraft av å være verneombud for et helt sykehus. Medarbeidere som er fornøyd og trives i sitt arbeid og som yter gode helsetjenester i tråd med helseforetakets målsetninger, er også god økonomi. Morten er opptatt av at alle medarbeidere skal tørre å være åpne om feil som gjøres slik at man kan lære av dem, og på den måten utvikler tjenestene til det bedre for pasientene. Om Morten skulle gitt ett godt råd til sine medarbeidere på sykehuset er det å si nei til urettferdighet og dårlig oppførsel!…

1
Anette Nauf: Palliativ sykepleier på hjul 1:07:03

34 weeks ago1:07:03

1:07:03

https://www.fransiskushjelpen.no/rusomsorg

Helhjerta

1
NKVTS – Vi må snakke om traumer! - Silje Mørup Ormhaug 58:01

2 years ago58:01

58:01

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er et ganske unikt senter som prøver å forstå fenomenet vold og traumer fra mange ulike vinkler. NKVTS hjelper andre til å bli gode hjelpere! Spørsmål som stilles ved NKVTS er blant andre i hvilken grad pasienten liker terapeuten sin og hvilken betydning denne relasjonen har for behandlingen? Dette kalles den terapeutiske alliansen, og Silje har jobbet med dette spesielt i forhold til barn som har opplevd vold og traumatisk stress. Silje er også opptatt av at vi må tørre å snakke om traumer, og som helsepersonell har vi et mandat til å snakke om dette. Ved å stille spørsmål viser man at man tåler å høre. Men hva er egentlig et traume, og når er en hendelse potensielt traumatiserende? Og hva gjør at noen er mer robuste til å tåle et traume enn andre?…

Helhjerta

1
Merete Korsmo - Har du et spiseproblem eller har du en spiseforstyrrelse? 1:08:39

2 years ago1:08:39

1:08:39

Felles for alle spiseforstyrrelser er at det handler om en smerte og en sårbarhet i livet. Mat kan brukes for å regulere følelser på ulikt vis i et forsøk på å håndtere denne smerten. De aller fleste pasienter med en spiseforstyrrelser er normalvektige, og det er de færreste som passer inn i bildet av den syltynne jenta som ikke vil ta til seg mat. Men hva er egentlig et spiseproblem eller en spiseforstyrrelse, og hvor mye må man spise for at man blir en overspiser? Dette, og mye mer, får du vite mer om i denne episoden av Helhjerta, hvor en av Norges første kliniske ernæringsfysiologer, Merete Korsmo, er gjest.…

Helhjerta

1
Sykepleiere fra sengepost: Hvorfor bli ved din lest! 55:29

2 years ago55:29

55:29

Som sykepleier får man brukt både hodet og kroppen. På sengepost kan man ofte følge pasienter over tid, og man blir godt kjent både med pasienten og pårørende. Man blir invitert inn i en annen persons liv, og får en mulighet til å komme andre mennesker veldig nær. Dette er et privilegium. Og kjedelig blir det ikke! Alle pasienter er ulike, og har ulike behov, selv om de i utgangspunktet kan ha samme diagnose. Ved å være på en sengepost over tid får man også muligheten til å bli “ekspert” på eget fagfelt, som gir en god mestringsfølelse. Og – noe av det viktigste på en sengepost er et godt arbeidsmiljø, noe alle de tre gjestene i Helhjerta er enige om at de har.…

Helhjerta

1
Torbjørn Olsen - Flyplassprest og kretsmester i smalltalk 1:14:08

2 years ago1:14:08

1:14:08

Torbjørn Olsen er Norges eneste flyplassprest. Han har 22 millioner mennesker og 13000 ansatte i “sin menighet”. Jobbhverdagen handler mye om beredskap og mye om krisehåndtering. Du skal forberede deg på den store krisen imens du håndterer de små, forteller Torbjørn. Og - man må være god på google translate. Et godt råd han fikk fra den forrige flyplasspresten på Gardermoen var å gå sakte! Ikke se travel ut. Prester lever av synlighet og tilgjengelighet, og skal ikke være en hemmelig tjeneste. Torbjørn stortrives i jobben, og blir fortsatt imponert av å se hvilken ekstrem kraft og evne mennesker har til å komme seg videre, når livet gynger og knaker i sammenføyningene. Hør om flyplassprestens spennende arbeidshverdag, og om hans nye hjelper; flyplasshunden, i denne episoden av Helhjerta.…

Helhjerta

1
Vi må styrke pasientene til å hjelpe seg selv - John William Glad 1:07:37

2 years ago1:07:37

1:07:37

John William Glad er leder for Klinisk etikk-komité (KEK) ved Ahus og ønsker å være med på å stimulere til etisk refleksjon i klinikken. Som medlem av KEK må man påta seg rollen som djevelens advokat, altså være ekstra påpasselig og kritisk i prosessen, slik at vi er trygge på at hver stein er snudd. Derfor er det også viktig at komiteen er tverrfaglig sammensatt. Som medlem av KEK må man være åpen for å endre mening, eller i det minste tenke en gang til igjennom hva man egentlig mener om denne problemstillingen. Det kan oppleves som et stort ansvar å sitte i KEK, men komiteen skal være en diskusjons- og drøftingspartner. Den endelige beslutningen må klinikeren ta. John William Glad er opptatt av at vi må styrke pasientens kapasitet til å kunne hjelpe seg selv. Pasientene kan oppleve at de blir mistet av syne, de sees ikke i en kontekst, og det subjektive blir borte. Vi må ikke alltid presentere en løsning for pasienten, men lytte til hva pasienten har på hjertet, sier John William. Og et godt råd vi kan ta med oss på veien er: Vær interessert i pasientens historie. Be dem fortelle. Vær nysgjerrig.…

Helhjerta

1
Hvem skal gjøre hva i helsetjenesten? - Ellen Brodin og Lasse Johan Thue 1:17:19

2 years ago1:17:19

1:17:19

Hematologi er et stort fag innen medisin, og det er det mange ulike prosedyrer som skal gjøres i den kliniske undersøkelsen av pasienten. Gjestene i denne episoden av Helhjerta er opptatt av å tenke annerledes om oppgavedeling med fokus på hva som er det beste for pasienten. Lasse Johan Thue er avansert klinisk allmennsykepleier (AKS) som er en videreutdanning med fokus på bredden i sykepleiefaget. Han utfører mange oppgaver på Hematologisk avdeling som tradisjonelt har blitt utført av leger. Vi må legge bort hva som tradisjonelt tilhører hvilken yrkesgruppe, sier Lasse Johan. Overlege Ellen Brodin ved Hematologisk avdeling er veldig glad for å ha en avansert klinisk sykepleier i avdelingen. Profesjonskamp kan handle om usikkerhet. Får man god trening og god veiledning kan en sykepleier bli like god som en lege i spesifikke prosedyrer og konsultasjoner, sier hun.…

Helhjerta

1
Hvordan beskytte seg selv? - Jorun Johannessen Tandberg 1:07:12

2 years ago1:07:12

1:07:12

Hvordan kan man finne mental hvile? Og hvordan kan man sove godt? Tilstedeværelse er et nøkkelord, og hvordan kan man klare å være tilstede? Her er kropp og pust viktig. Sett ned farten, er et godt råd fra Jorun. Hvordan kan man slappe av mentalt? Det kan hjelpe å sortere, å rydde rundt seg kan også hjelpe å rydde mentalt. Hvordan kan man oppdage sitt eget beste? Hvorfor er det så viktig å snakke pent til seg selv og om seg selv? I møte med pasienter som sliter er et ofte de små tingene som kan få stor betydning. Da Jorun selv ble syk, kom de forløsende ordene fra en hjelpepleier hun møtte da hun ble innlagt; det kunne vært meg.…

Helhjerta

1
Staying alive i akuttmottaket - Fredrik Wennerstrøm 1:00:18

2 years ago1:00:18

1:00:18

11% av Norges befolkning tilhører Ahus sitt opptaksområde. Dette gjenspeiles i det trykket man tidvis kan oppleve i sykehusets akuttmottak. Pasientene kommer fra legevakt, fastlege, med ambulanse eller rett “fra gata”. Felles for dem alle er at de ofte er veldig redde og mange av dem er også veldig syke. Her har Fredrik jobbet i mange år og han synes fortsatt at akuttmedisin er kjempegøy! Fredrik er opptatt av at uansett hvor travelt man har det, må man ta seg tid hilse på pasientene, ønske dem velkommen og formidle at de er ivaretatt. Dette er helt vesentlig for at pasienten skal føle seg trygge. Men i et akuttmottak er det også viktig at helsepersonell tar vare på seg selv. Hør Fredriks fortelle om sin spennende arbeidsplass i denne episoden av Helhjerta!…

Helhjerta

1
Vold og trusler mot helsepersonell 2 55:21

2 years ago55:21

55:21

Noen ganger kan helsepersonell oppleve at pasienter blir aggressive og voldelige. Helhjerta publiserer denne uken to spennende og lærerike samtaler med innsatsteamet i HSØ og med en leder på en sikkerhetsavdeling som jobber med tematikken om vold og trusler mot helsepersonell. Her vil du høre om forebygging og risikovurdering av vold og trusler, og om hvordan ledere kan hjelpe sine ansatte med å håndtere dette på en god måte både for seg selv og for pasienten…

Helhjerta

1
Vold og trusler mot helsepersonell 1 1:10:12

2 years ago1:10:12

1:10:12

Helhjerta

1
Om kompetansevurdering og den nye LIS-ordningen 1:07:53

2 years ago1:07:53

1:07:53

I denne episoden av Helhjerta får du innsikt i den nye utdanningsplanen til leger i spesialisering (LIS). Den nye ordningen har større fokus på at legene er under utdanning og at kompetansen skal vurderes underveis. Dette innebærer en endring også for overlegene som skal ta imot LIS-legene og som nå må sette av mer tid til å formelt vurdere kompetansen til den enkelte.…

Helhjerta

1
Aldring, helse og psykiske lidelser 1:03:39

2 years ago1:03:39

1:03:39

Det er håpløst å tilby psykoterapi til en person over 50 år, sa Freud i sin tid, og ifølge alderspsykiater Eivind Aakhus har denne myten fått leve lenge. Det ironiske er, sier han, at selv om den eldre pasienten er storforbrukere av helsehjelp, er denne gruppen underrepresentert som pasientgruppe innen psykiatrien. Hvorfor er det slik? Psykiske lidelser kan fort bli sett på som en forventet del av det å bli eldre. Dette er alderisme eller aldersdiskriminering, sier Eivind. Og resultatet er at de eldre ikke får den hjelpen de trenger.…

Helhjerta

1
Vi trenger flere blodgivere! - Antje og Dorthe fra blodbanken 55:21

2 years ago55:21

55:21

Vil du spandere en halvliter til blodbanken? På 12 minutter kan du være med på å redde tre liv. Men - på tross av stort behov og tidvis mangel på blod, er det mange kriterier som må være oppfylt.

Helhjerta

1
Den tyngste mila - da Erling og Inger-Lise Jevne mistet det mest dyrebare av alt 1:01:39

2 years ago1:01:39

1:01:39

Inger-Lise Sæterbakken Jevne har opplevd marerittet. Hun og mannen Erling Jevne mistet sin sønn Erich Iver på fire og et halvt år. Han døde i en trafikkulykke rett nedenfor gården, og Inger-Lise kan fortsatt huske skriket fra veien.

Helhjerta

1
HR direktør med sans for ledelse - Jan Inge Pettersen 1:05:41

2 years ago1:05:41

1:05:41

Hva gjør egentlig en HR-avdeling på et sykehus? Og hvordan er det å lede en HR-avdeling i en bedrift med over 12000 ansatte? Jan Inge Pettersen vet mye om dette. Målet for HR-avdelingen er å legge til rette for at sykehuset skal kunne fungere så bra som mulig, og å være en god sparringspartner for ledere på sykehuset, sier han. Vi er både en premissleverandør og en støttefunksjon.…

Helhjerta

1
Charlotte M. Johnsen: Om oppgavedeling 41:16

36 weeks ago41:16

41:16

Mange sykepleiere opplever at det er mye som tar tiden vekk fra de pasientnære oppgavene. Utfordringen med mangel på helsepersonell gjør at man må tenke nytt når det kommer til fordeling av oppgaver. På infeksjonsmedisinsk sengepost har de prøvd å gjøre noe med dette. De har funnet 35 ulike oppgaver som kan utføres av portører. Portørene har vært igjennom opplæring over flere uker, hvor de blant annet har fått opplæring i ulike prosedyrer, og de har også fått praktisk opplæring og veiledning. Oppgaver som krever selvstendige medisinskfaglige vurderinger, er ikke en del av disse. Erfaringen har vært at portørene har vært motiverte og hatt lyst til å lære, og at de har mestret de tildelte oppgavene veldig bra. Dette frigjør tid for sykepleierne til å gjøre pasientnært arbeid og sykepleierne opplever at de får brukt mer av tiden på det de faktisk er utdannet til. Ordningen er basert på frivillighet, og har gitt økt trivsel både blant portørene og blant sykepleierne. I denne episoden av Helhjerta får du høre Charlotte M. Johnsen fortelle om deres erfaringer med oppgavedeling og hvordan dette både har redusert sykefraværet og økt trivselen blant sykepleierne.…

Helhjerta

1
Johan Siqveland: Godt nok og bedre – kvalitet i psykisk helse og rustjenester 57:51

36 weeks ago57:51

57:51

Psykologspesialist og forsker på Ahus, Johan Siqveland er medforfatter av boka «Godt nok og bedre – kvalitet i psykisk helse og rustjenester». I denne episoden av Helhjerta får du lære mer om hva god kvalitet i helsetjenesten egentlig innebærer, om den økende bruken av Ketamin i behandlingen av noen pasientgrupper, og hvordan man skal ivareta nyutdannede psykologer som møter en arbeidshverdag som tidvis kolliderer med det de nettopp har lært på studiet sitt. Institusjonalisering innen rus og psykiatri er redusert, og mye av ansvaret for behandlingen av pasienter er lagt til kommunehelsetjenesten. Dette krever høy kompetanse. Rammeverket rundt pasienten må bygges opp for at de kan leve et godt liv utenfor institusjon. Johan Siqveland er opptatt av hva begrepet kvalitet egentlig innebærer i praksis. Kvaliteten på tjenestetilbudet til mennesker med psykisk helse- og rusutfordringer, er ikke alltid like god. Vi får høre historier om dette både fra pasienter som mottar tjenesten, fra pårørende, og fra helsepersonell som jobber i tjenesten.…

Helhjerta

1
Marte Gundersen: Om å være gamer, kunstner, genetisk disponert for kreft og skeiv! 58:43

38 weeks ago58:43

58:43

Marte fikk påvist BRCA genet, ofte uttalt som “brakka-genet”, i ung alder; et kreftgen som gir svært høy risiko for bryst- og eggstokkreft. Hun valgte å fjerne begge brystene. Gjennom egen fotografering dokumenterte hun prosessen, som ble til kunstprosjektet “Kjære Anna”. Bildene viser hvordan to unge mennesker går igjennom dette sammen; Marte og hennes daværende kjæreste Anna. Hun begynte også å game i sykdomsperioden, og opplevde dette som en god virkelighetsflukt, og ikke minst, en arena for nye vennskap. Som skeiv - og gamer - opplever hun mye trakassering. Hun har opplevd hatkriminalitet og blitt slått ned - helt uprovosert. Hvordan er det å leve med trusler og trakassering, og hvordan kan man leve et godt liv med faren for kreft hengende over seg? Marte er først og fremst stolt av å være skeiv, og det er MANGE fordeler med å være kjæreste og samboer med en kvinne, sier hun. Hør Marte fortelle mer om hvordan hun tåler og takler det hele i denne episoden av Helhjerta…

Helhjerta

1
Mort1rulle: Stort forbilde og vinner av Skamløsprisen 55:53

40 weeks ago55:53

55:53

Mort1rulle, eller Morten Marius Skau som han egentlig heter, har mange roller; han er TikTok-stjerne, modell, artist, influencer, skuespiller, og – han er lam fra brystet og ned etter å ha tatt en baklengs salto på trampoline da han var 16 år. Han har kjørt i rullestol fra Oslo til Arendal for å samle inn penger til Sunnaasstiftelsen, og ble kåret til “Årets forbilde” under Vixen Awards 2023. Han mottok også Skamløsprisen i 2023, hvor prisens formål er å løfte frem enkeltpersoner, organisasjoner eller grupper som har oppmuntret til mot og åpenhet om skambelagte områder innenfor seksualitet. Det er mye skam knyttet til det å sitte i rullestol, og mange kan slite med lav selvtillit. Morten Rulle har bevisst valgt å være åpen om sin egen situasjon. “Målet er å bryte isen og vise at dette ikke er noe å skamme seg over” sier Morten. Morten Rulle er også opptatt av å vise hvordan livet er når det er dårlig tilrettelagt for rullestolbrukere, og bruker mye humor for å få frem budskapet. Det er ofte ganske lite som skal til for å gjøre det bedre for oss, er hans budskap.…

Helhjerta

1
Øyvind Iversen - Om dialogens kraft 1:09:48

50 weeks ago1:09:48

1:09:48

Øyvind Iversen er familieterapeut og klinisk sosionom, og opplever det som et privilegium å få møte mennesker å sårbare situasjoner. Han er opptatt av hva det betyr å være profesjonell, og hvordan man kan forvalte oppgaver som profesjonell terapeut?

Helhjerta

1
Gunhild Haugejorden: Om å leve med myelomatose 1:06:32

52 weeks ago1:06:32

1:06:32

I en alder av 43 år, ble livet til Gunhild endret dramatisk. Sykdommen ble oppdaget nesten ved en ren tilfeldighet, og diagnosen var Myelomatose. Hun ble umiddelbart satt på høydose cellegift, som er en veldig tøff behandling, og hvor man blir veldig syk! Gunhild ble deprimert, fikk angst og opplevde at alt håp forsvant. Etter hvert søkte hun en behandling som ikke var tilgjengelig i Norge. Det er nå ett år siden hun avsluttet behandlingen i Tyskland, og hun er nå symptomfri. Hva hjelper når alvorlig sykdom rammer og livet rakner, og hvordan går man frem når behandlingen du trenger og har tro på ikke finnes i Norge - og koster skjorta? I denne episoden av Helhjerta kan du høre Gunhilds historie, og hva som hjalp henne og familien gjennom krisen.…

Helhjerta

1
Psykososial akuttjeneste – om kriser og krisereaksjoner 1:12:34

1 year ago1:12:34

1:12:34

En krisereaksjon kan oppstå blant annet ved ulykker, vold og kriminalitet, ved plutselig og uventet død, når man mister noen man er glad i, eller ved krig og konflikt. Psykososial akuttjeneste er Oslo kommunes akutte kriseteam som tilbyr involverte, pårørende, vitner og hjelpende rådgivning, veiledning eller samtaler ved krisereaksjoner. Det er ikke nødvendig med henvisning, og tilbudet er gratis. I denne episoden av Helhjerta får du møte to som kjenner denne tjenesten veldig godt, og som vet mye om hvordan man skal hjelpe mennesker i kriser. Anne Berit Lunde og Silje Klommestein Kristiansen er begge fagledere og sosionomer ved Psykososial akuttjeneste. “Vi bistår mennesker ved normale reaksjoner på unormale hendelser”, sier de to kloke damene.…

Helhjerta

1
Marianne Natvik: Overgangsoptimisme! 1:16:04

1 year ago1:16:04

1:16:04

Noen kvinner har ingen plager gjennom overgangsalderen, men de fleste får ett eller flere symptomer. Symptomene kan variere fra milde til sterke. De fleste kvinner slutter å menstruere når de er mellom 45 og 55 år, men hos noen kan menopausen (overgangsalderen) opptre tidligere eller senere. Det er ikke alltid så lett å vite om man er kommet i overgangsalderen, men ifølge ukens gjest i Helhjerta, er det symptomene som teller. Man må ta hensyn til kroppen sin og ta vare på seg selv. Marianne Natvik er spesialist i allmennmedisin og har et stort hjerte for kvinnehelse. Hun maner til åpenhet om overgangsalderen. Overgangsalderen er ikke undergangsalderen, sier Marianne.…

Helhjerta

1
Julie og Marie: Ungdom på sykehus 1:01:25

1 year ago1:01:25

1:01:25

Ungdomsrådet på Ahus representerer ungdomspasienter på sykehuset med fysiske og psykiske helseutfordringer i alderen 12 - 25 år. Ungdomsrådet gir råd til sykehuset om gode helsetjenester for ungdom, og jobber for at deres meninger og behov blir ivaretatt i møte med helsevesenet. Ungdomsrådet er satt sammen av ungdom som vet hvordan det er å være ung og syk. Ungdom er en egen pasientgruppe, og deres erfaringer og forslag til tiltak bidrar til å forbedre sykehusets tilbud til ungdom. I denne episoden av Helhjerta vil du høre Julie og Marie fortelle hva som er spesielt med å være ungdomspasient, og hva det er viktig at helsepersonell er oppmerksomme på i møte med unge pasienter. Ikke snakk til oss som små barn - snakk heller til oss som voksne mennesker, og anerkjenn at vi sitter på kunnskap, er noen av rådene Julie og Marie deler i denne episoden.…

Helhjerta

1
Elisabeth Godø Krohn: Livet treffer oss alle! 1:00:00

1 year ago1:00:00

1:00:00

Elisabeth Godø Krohn er organisasjonspsykolog og jobber både i forsvaret og i bedriftshelsetjenesten på Ahus. Hun jobber mye med arbeidsmiljø, og konflikthåndtering i jobben sin. Så hvordan møter man en konflikt i et arbeidsmiljø? For å forbedre et arbeidsmiljø er det viktig at hver enkelt må få eie sin sannhet, men samtidig være med å se at det er nyanser i en sak og være villig til å tenke at man kan ta feil. Elisabeth er opptatt av at man må tro på det gode i mennesket, og at alle ønsker å trives på jobb. Hun er veldig forsiktig med å gi råd og vil heller at den enkelte kan rådgi seg selv, så bidrar hun gjerne med veiledning i prosessen. Det er menneskene som er ressursene på en arbeidsplass. Det gjør inntrykk når enkeltmennesker henter frem ressurser de ikke trodde de hadde. Alle er sårbare for det vi ikke er forberedt…

Helhjerta

1
Helga Skaare: Nyrene hjelper oss å holde balansen i livet 1:04:40

1 year ago1:04:40

1:04:40

Overlege ved Norges største nyreavdeling er opptatt av at når man behandler pasienter med nyresvikt, behandler man hele mennesket – og at dette er kjempefint. Men hun er også opptatt av at det er tøft å leve med nyresvikt. Å leve med nyresvikt kan innebære å leve med flere restriksjoner i forhold til hva man kan spise og drikke i løpet av dagen, og dette oppleves som en belastning for mange.…

Helhjerta

1
Rune Volden: Om kunstig intelligens (KI) som allemannseie 57:39

1 year ago57:39

57:39

Teknologien som omhandler kunstig intelligens, er egentlig et gammelt fagfelt. Den store forskjellen er at nå er det blitt allemannseie. Rune Volden kaller seg teknologioptimist, men er også opptatt av hvordan teknologien anvendes. Han holder et foredrag han kaller “AI – the good, the bad the ugly”, om hvordan kunstig intelligens kan brukes i det godes, det ondes og det stygges tjeneste. Så hva er egentlig kunstig intelligens, og hvordan kan bruken av dette verktøyet reguleres? Hør Rune Volden fortelle om hvilke faremomenter og utfordringer bruken av KI vil kunne medføre, men også hvordan KI kan bidra til at man får løst mange samfunnsoppgaver som vi i fremtiden ikke har mennesker til å utføre, og hvordan vi på en best mulig måte kan forholde oss til dette. Noe av det viktigste å lære i tiden fremover, er evnen til kritisk tenkning, sier Rune.…

Helhjerta

1
Lene Flood: Helsefagarbeideren – en stor ressurs! 39:06

1 year ago39:06

39:06

Mange vil huske hjelpepleierens exit fra sykehusene for noen år tilbake, og det er mange som har savnet denne yrkesgruppen like lenge. Nå er de heldigvis på vei tilbake - i litt ny drakt og med ny tittel; nemlig helsefagarbeider. En helsefagarbeider skal yte profesjonell helsehjelp, gi helhetlig omsorg, utføre grunnleggende førstehjelp og ivareta pasientsikkerheten. I bunn og grunn handler det hele om å skape gode relasjoner og gjøre gode observasjoner, sier Lene. Å være helsefagarbeider innebærer å møte mennesker på sitt mest sårbare, og få muligheten til å gjøre en forskjell. Lene Flood underviser elever som skal bli helsefagarbeidere på videregående og tar vare på dem når de er i praksis på sykehuset. Det å kunne gjøre en forskjell for enkeltmennesker, er noe av det aller beste med en sånn jobb, sier Lene Flood videre i denne episoden av Helhjerta.…

Helhjerta

1
Kjersti Fløtten: Fra ungdomspasient til voksenpasient – den gode overgangen 50:20

1 year ago50:20

50:20

Ungdom er ikke store barn eller små voksne, de er en egen gruppe med egne behov, også når det gjelder å motta helsehjelp. Mange ungdommer med langvarig eller kronisk sykdom kan oppleve at de må forlate sin “familie” når de går fra å være barnepasient til voksenpasient. Andre kan oppleve det som en lettelse å komme inn i “voksenlivet” og få lov til å ta mer ansvar selv. God forberedelse hjelper, men allikevel vil overgangen kunne oppleves som vanskelig for noen. Foreldrene trenger også veiledning og hjelp i denne fasen, for å klare å gi litt mer slipp, men fortsatt være til stede. Kjersti Johanne Fløtten kan mye om dette tema. I 2023 fullførte hun sin doktorgrad om transisjonsforløp for kronisk- og langtidssyk ungdom, og om hvordan man kan forberede dem best mulig på overgangen fra å være pasient som ungdom til å være pasient som voksen. Ingen av oss klarer å takle sykdom uten våre nærmeste. Voksne vil også ha behov for å ha med seg noen inn i vanskelige samtaler og undersøkelser. Dette er det viktig at vi kommuniserer til ungdommene også, sier Kjersti Fløtten i denne episoden av Helhjerta.…

Helhjerta

1
Hanna Eng - Patolog med hjerte for obduksjon 54:57

1 year ago54:57